Besedila: Glittertind. Om Kveldon.

Om Kveldon nar det morkner og alle gar til ro
Da stenger jeg for stall og for lave.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo.
Da gar vel ogsa du til din kove.
Men siden vet jeg ikke at fa tiden til a ga,
For i de lange netter da lenges jeg sa.
Da har jeg ikke sinne til at sove.

Nu star du foran speilet og kjemmer ditt har
Sa sort og sa alvorlig er ditt oye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slar
Det vet du ennu ikke sa noye.
For ennu har vel ingen fatt komme deg n?r.
Men over stolen henger dine fattige kl?r,
Ditt skjort og dine stromper og din troye.

Det morkner over veien og hosten stunder til,
Og taken den tetner over enge.
Pa stierne i skogen har mangen en gatt vill,
Og stjernene de stiger sa strenge.
Men kan du ikke komme i aften lille venn,
Sa send et bud og si meg nar kommer du ingjen.
Jeg har ikke sett deg pa sa lenge.